Ordene får, for og fôr har ulik skrivemåte, men de kan ha lik uttale.

Å få

Verbet å få kan ha ulike betydninger, og vi bøyer det slik:

Eksempler der vi bruker presensformen av verbet:

• Nå får du ta deg sammen, lærer!

• Jeg får e-post fra kameraten min hver eneste dag.

• Den som lever, får se.

• Jeg får vel forsøke å gjøre leksene til rett tid.

• Du får hilse når du ringer til bestemor!

Får

Ordet får kan også være et substantiv.

Eksempler:

• Plogfåren var rett som en strek.

• Han er familiens sorte får. (Han er den som bringer skam over familien.)

For

Ordet for kan være preposisjon eller konjunksjon.

Eksempler:

• Se deg for, jente!

• Nå for tiden er det riktig hyggelig å være ute.

• Elevene stemte for å utvide skoledagen med to timer.

• Hun takket for maten.

• Han ga seg ut for å være helt uskyldig.

• Hun gikk hjem, for hun var syk.

For eller fôr

Dette substantivet uttaler vi med o-lyd.

Eksempler:

• Far ga sauene for/fôr klokken seks i dag tidlig.

• For/fôr kan også bety tøylag på innsiden av et klesplagg.

Øvinger

Øving 1	Øving 2	Øving 3