På disse sidene kan du øve på ord som det er lett å forveksle. Her går vi gjennom viktig teori og skriveregler, og du finner mange selvkontrollerende øvingsoppgaver.

Nedenfor finner du en kort forklaring til hva hver side inneholder.

1. Da/når. Da bruker vi om noe som har hendt én gang. Når bruker vi om det som skjer flere ganger og om framtida.

2. De/dem. Til vanlig bruker vi subjektsforma de når pronomenet er subjekt og objektsforma dem når pronomenet er objekt eller står etter en preposisjon.

3. En/én/ei/éi/et/ett. Skriv én, éi og ett når du vil uttale ordet med ekstra sterkt trykk, og en, ei eller et når du vil uttale det med vanlig, lett trykk.

4. Ennå/enda. Du kan bruke både ennå og enda som tidsadverb. Når ordet er gradsadverb eller subjunksjon, skal du bruke enda.

5. Får/for/fôr. Ordene får og for har ulik skrivemåte, men de kan ha lik uttale.

6. Hun/henne. Hun og henne er to former av det samme pronomenet. Du kan bruke hun/henne på samme måte som jeg/meg, du/deg, vi/oss og de/dem.

7. Hver/vær/være/vert. Ordene hver, hvert, være, vært, vert og vær er lette å blande sammen. På teorisiden får du lære mer om hva ordene kan bety, og til slutt kan du øve på rett bruk av dem.

8. Lenger/lengre. Lenger kan være komparativ av adverbene langt og lenge. Adjektivet lang har komparativformen lengre.

9. Og/å. Ordet å kan være infinitivsmerke. Og er en konjunksjon. Mange uttaler disse ordene likt, og ikke alle bruker dem riktig. Slik kan det være med flere forvekslingsord.

10. Ovenfor/overfor. Ovenfor/ovafor betyr høyere oppe (enn noe annet) eller tidligere i framstillingen, mens overfor betyr vendt mot, ansikt til ansikt med, i forhold til eller mot.

11. Vite/vise. Som regel bruker vi ikke dobbeltkonsonant foran en annen konsonant i bøyde ord. I noen tilfeller må vi beholde dobbeltkonsonanten for at det ikke skal oppstå forveksling med andre ord.