En fortelling har vanligvis en innledning, en hoveddel og en avslutning.

I innledningen finner leseren gjerne opplysninger om hvor og når handlingen skjer, hvem som er med i den, og hva konflikten eller prosjektet går ut på. Men slik er det ikke alltid.

Før du skriver en fortelling, bør du ta stilling til hvor i handlingen den skal begynne.

Kronologisk rekkefølge

Du kan starte med begynnelsen og fortelle historien i kronologisk rekkefølge. Dette betyr at du følger tidslinjen.

In medias res

In medias res vil si å gå rett på handlingen – uten innledning. Dette er et vanlig virkemiddel i mange filmfortellinger. Gjennom resten av historien får vi med oss de viktige opplysningene vi manglet i starten.

Retrospektiv teknikk

Retrospektiv teknikk vil si å begynne med slutten og se tilbake på det som har skjedd. Her hopper du altså over både innledningen og hoveddelen i fortellingen. 

Bare det viktigste

En fortelling handler til vanlig om én hendelse. Begynn og slutt historien så nær denne hendelsen som mulig.

Et eksempel

Slik starter Det skriker fra Kverrvilljuvet av Mikkjel Fønhus:

Den eldgamle krokfurua står og huker seg innpå høgdene mot Soppdalsfjellet. Hundre somre kom. Hundre vintre gikk. Furua sto der. Et udødelig vesen under sol og stjerner.

Treet er eldre enn mose på stein og stubbe i skog. Sia den første, fingerlange plantespiren stakk hodet opp av marka, er dyreslekter født og blitt til mold igjen, har fostret andre slekter, som også har lukket øynene og vendt tilbake til jorda. Og skrikene deres var alltid de samme, når hann søkte hunn, når klo søkte levende kjøtt, når blodet silte varmt og dampende fra en kropp som gav livet fra seg.