På sjangersidene presenterer vi tekster av ulike slag og viser hvordan de er bygd opp. Vi håper sidene kan være til hjelp både når du skal lese, analysere tekster, tale og skrive.
Læreplanen
Teksttyper
En sjanger er en teksttype, og sjangrene passer til ulike
lese-, tale-, lytte- og skrivesituasjoner. Tekster kan være både skriftlige og muntlige.
Tekstene du selv skal produsere, bør både ha
form, innhold og formål.
Disse sjangersidene
kan gi deg mønstre og forbilder for hvordan du kan uttrykke deg i forskjellige situasjoner.
Formålet med det du
ytrer deg om, og skrivehandlinger,
kan bestemme hvilken sjanger du bør velge når du taler eller skriver.
Skjønnlitteratur
Skjønnlitteratur er litteratur som er oppdiktet, altså fiksjon.
Ofte deler vi skjønnlitteratur inn i tre undersjangre:
-
fortellinger (episk
diktning)
-
skuespill (dramatisk diktning)
-
dikt (lyrikk)
Selv om slike tekster er
oppdiktet, kan de ofte si oss noe viktig om livet.
Sakprosa
Sakprosa er tekster som leseren tolker som ytringer om virkeligheten. Eksempler på sakprosa:
nyhetsartikler, bruksanvisninger og lovtekster.
Sammensatte tekster
Når ord i tekster opptrer sammen med for eksempel bilder, film og musikk, får vi sammensatte tekster.
Skriveprosesser
Flere hoder tenker gjerne mer enn ett. Når vi samarbeider med andre om å skrive tekster, kan sluttresultatet bli bedre. Her kan du lese om prosessorientert skriving.
Oppgaver
-
Finn eksempler på sakpregede sjangre.
Finn eksempler på «fake news» (falske nyheter). Hvordan kan falske nyheter påvirke samfunnet vårt?
-
Finn ut hva en limerick er og skriv selv en slik tekst.
-
Finn eksempler på muntlige sjangre.
-
Sjangertransponering kan være morsomt. Skriv eventyret «De tre bukkene bruse» om til nyhetsmelding.
-
Ofte deler vi skjønnlitteratur inn i tre
undersjangre: fortellinger (episk diktning), skuespill (dramatisk diktning)
og dikt (lyrikk).
Finn undergrupper til hver av disse tre gruppene.