Når vi skildrer, beskriver vi for eksempel steder, miljø og/eller personer på en direkte eller indirekte mål.

Ord fra ordklassene adjektiv og verb er gode hjelpemidler når vi bruker sansene våre til å skildre. Vi kan velge ord som gir mottakeren et positivt, nøytralt eller negativt inntrykk.

• Les om plussord, nullord og minusord.

Gjennom skildringer utvider vi ofte øyeblikkene. Dette har visse fellestrekk med virkemiddelet sakte film. Hvordan ville du ha skildret handlingen nedenfor med ord?

Direkte personskildringer

Når du skildrer en person, kan du for eksempel fortelle hvordan personen ser ut, og hvordan han eller hun er.

Eksempler på adjektiver du kan bruke ved direkte skildringer:

• Høy, mørkhåret, syltynn, kortvokst, sjenert, glømsk, redd, barnslig, oppvakt, hissig, romantisk

Indirekte personskildringer

Hvilke adjektiver mener du kan brukes om personene i de indirekte personskildringene nedenfor?

1. Hver gang hun tok ordet i klassen, ble hun merkelig opptatt av lyset i taket, og vi kunne ane en ekstra rødfarge i kinnene hennes.

2. Da læreren begynte å bevege seg mellom pultrekkene, stivnet Karl. Det krøllete papiret med liten skrift han hadde nistirret på i flere minutter på prøvedagen, forsvant raskt inn i pennalet. Men ville den ikke helt lydløse bevegelsen hjelpe ham?

Naturskildringer

Hva synes du om Mikkjel Fønhus sin naturskildring nedenfor?

Det kviner ikke der rovfuglen tar seg fram. Det piper ikke. Stille er rovfuglens flukt.

Det er det samme som revens smygende gang, som mårens lurjakt på orren i snaret, bare at her er kvisker og forråder. Hauken ser tiurflokken framme på høgda skimtevis mellom trærne, som møter den i vilt kappløp og svinner bakover.

Så åpner skogen seg med ett for en myr, og på andre sida av myra er det tiurene sitter. Nå tar haukevingene til å arbeide rasende, kaster kroppen framover i voldsom fart. Som en strek skjærer hauken ut over den åpne myra.

  Oppgaver