Det er noen kjennetegn som går igjen i mange eventyr.

Ubestemt tid

Eventyrene er ikke knyttet til noen bestemt tid.

Eksempel på innledning:

• Det var en gang ...

Ubestemt sted

Eventyrene er ikke knyttet til noe bestemt sted.

Eksempler på uttrykk:

• Østenfor sol og vestenfor måne

• Bak de syv blåner

• I skogen

Personene

Det er som regel få personer som er med i handlingen. De er gjerne snille eller slemme, unge eller gamle, kloke eller dumme, vakre eller stygge. Ofte kan de samme personene gå igjen i flere eventyr.

Eksempler på dette er Per, Pål og Espen Askeladd. Som personer er Per og Pål like.

Andre vesen

Dyr, fugler og planter kan ha menneskelige egenskaper. Ofte møter vi overnaturlige vesener som troll. I Kvifor bjørnen er stubbrumpa møter du en bjørn og en rev. Begge kan snakke.

Helten eller heltinna

Det er bare én helt eller heltinne i hvert eventyr. Han eller hun blir ofte utsatt for én eller flere prøvelser. Se hvordan dette skjer i Askeladden og de gode hjelperne.

Magiske tall

Tallene 3, 7, 9 og 12 er magiske tall i eventyrsjangeren. Eksempler:

• De tre bukkene Bruse som skal til seters for å gjøre seg fete.

• Askeladden hadde sju gjenstander som han brukte da han skulle målbinde prinsessa.

• Troll kan ha ni hoder.

Gjentakelser

Handlinga gjentar seg ofte i eventyr. Dette gjør at de er lette å huske og gjenfortelle. I De tre bukkene Bruse gjentar handlingen seg tre ganger.

Reise

Ofte må helten og andre personer legge ut på en reise for å nå et mål. I Prinsessa som ingen kunne målbinde legger tre brødre ut på en reise der målet er å vinne prinsessa og få halve kongeriket.

Hjelp

I Prinsessa som ingen kunne målbinde finner Askeladden sju ting han får bruk for når han skal møte prinsessa.

Gode hjelpere

Helten er snill, gir ofte hjelp og får hjelp tilbake. Se hvordan dette skjer i Askeladden og de gode hjelperne.

Kamp

I flere eventyr møter vi konflikter og kamp. Den største Bukken Bruse tar et oppgjør med trollet  De tre bukkene Bruse møter på brua.

Faste uttrykk

Noen uttrykk brukes flittig i eventyr. Dette kan være uttrykk som innleder og avslutter eventyrene, men også andre. Eksempler:

• Langt om lenge

• Langt og lenger enn langt

Moral

Eventyrene har ofte en moral vi kan lære noe av. Det gode får sin lønn og det onde sin straff.

Slutten

Mange eventyr bruker faste avslutningsuttrykk. Eksempler:

• Så levde de lykkelig alle sine dager.

• Snipp, snapp, snute, så er eventyret ute.

Muntlig språk

Språket i eventyrene er preget av dagligtalen. Du finner med andre ord mange replikker i slike tekster.

Th. Kittelsen: Askeladdens eventyr, 1900. Nasjonalbiblioteket