Punktoppstilling er en oppstilling av tekst i punkter. Du kan bruke en slik oppstilling til å framheve deler av teksten.
Regler for punktoppstilling
-
Bruk punktoppstilling når du vil gjøre teksten klarere og mer tilgjengelig for leseren. Spar likevel punktoppstillingene til det viktigste.
-
La hvert punkt i punktoppstillingen være en direkte fortsettelse av setningen som innleder punktoppstillingen.
-
Bruk liten forbokstav i punktene. Unntak: Det finnes ord som alltid skal ha stor forbokstav.
Når punktene er helsetninger, skal det være stor forbokstav i hvert punkt.
-
Bruk ikke skilletegn etter punktene. Unntak: Når minst ett punkt er en helsetning, skal alle punktene ha stort skilletegn etter seg.
-
Gi alle punktene samme form og struktur.
Punktmarkører
Du kan bruke punktmarkører du finner i tekstbehandlingsprogrammer. Tankestrek eller stjerner kan også brukes. Siffer og bokstaver bør du benytte når punktene er rangert etter orden eller rekkefølge.
Eksempler:
Nyttige tips
-
Bruker du innledningstekst, kan du sette inn et ekstra linjeskift etter teksten. Se eksempel 1 nedenfor.
-
Punktene skal ha like innrykk dersom alle punktene er på samme nivå. Har ett eller flere av punktene underpunkt, bruker du nytt innrykk. Se eksempel 5.
-
Til vanlig skal det være ett mellomrom mellom punktmarkør og tekst. Tekstbehandlingsprogrammer bruker ofte større avstand.
-
Du kan bruke liten bokstav som punktmarkør. Etter bokstaven bruker du til vanlig høyreparentes. Eksempel: a)
-
Mange tekstbehandlingsprogrammer har gode funksjoner for punktoppstilling. Bruk disse!
Eksempel 1
På fjellturen skal du ha med deg
– en god sekk
– kart og kompass
– varmt drikke
– brødmat
I eksemplet ovenfor ser du at hvert punkt er en fortsettelse av innledningstek-sten. Punktene er ikke helsetninger, og da skal det første ordet i hvert punkt ha liten forbokstav – om det ikke er ord som ellers skal skrives med stor forbokstav.
Eksempel 2
I delprøve A skal du svare på disse oppgavene:
-
Forklar hvordan du kan regne ut arealet av en sirkel.
-
Du har 100 meter med nettinggjerde. Hvilken form må gjerdet ha dersom du ønsker størst mulig areal på området du skal gjerde inn?
I dette eksemplet er innledningssetningen en helsetning, og denne avslutter du med kolon. Du kan velge om det skal være punktum etter hvert siffer i punktmarkørene.
Eksempel 3
Konsekvensene av uværet var store:
– Flere ras stengte veien til bygda.
– Skolebarna kunne ikke komme til skolen sin på to uker.
– All varetransport måtte skje med helikopter.
Innledningssetningen ovenfor er en helsetning. Alle punktene er fortellende helsetninger. Derfor skal det være punktum etter hver helsetning og stor forbokstav i første ordet av hver slik setning.
Eksempel 4
Når du baker brød, kan du bruke denne framgangsmåten:
a) Lag deigen.
b) Sett deigen til heving.
c) Bak ut brødene.
d) Sett dem til etterheving.
e) Stek brødene.
Når du i en tekst har behov for å vise til ett eller flere punkt i en punktliste, er det praktisk å bruke bokstaver eller siffer som punktmarkører i lista.
Eksempel 5
-
Eiendomsord (possessiv): Dette er ord som kan fortelle hvem som eier det vi snakker om. Eksempel: katten min, boka mi
-
Pekeord (demonstrativ): Dette er ord som kan peke på noe eller noen spesielle i teksten. Eksempel: dette treet, denne karen
-
Mengdeord (kvantorer): Slike ord forteller om tallet på, eller mengden av, noe.
Eksempler:
– grunntall (en, to, tre ...)
– ubestemte artikler (en, ei, et)
– ingen, alle, hver ...
I eksemplet ovenfor er det to nivåer i punktlisten. Du ser at punkt 3 har tre underpunkt. I slike tilfeller kan underpunktene ha innrykk. Alle punkt som er på samme nivå, skal ha likt innrykk.