Vi kan sette anførselstegn rundt ord og ordgrupper som skiller seg fra vanlig tekst. Tegnet skal stå foran og etter den utskilte teksten.
Flere tegn
Tegnet har flere navn: anførselstegn, hermetegn, gåseøyne eller sitattegn. Det kan skrives på ulike måter, f.eks. «Vildanden»,
“Vildanden” eller ”Vildanden”.
Både i håndskrift og
typografi har det vært vanlig å sette det første av de to tegnene nede og
det andre oppe, for eksempel „slik”.
Når du vil utheve noe i en tekst, kan du ofte velge mellom å kursivere teksten eller å sette den mellom anførselstegn.
Sitat
Anførselstegn kan vi blant annet bruke når vi gjengir ordrett noe som er sagt, skrevet eller tenkt.
Eksempler:
-
Da utbrøt Jonn: «Jeg håper læreren snart vil gi oss litt mer å gjøre!»
-
«Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering», står det i § 9 i opplæringsloven.
-
«Verre kan det ikke bli!» tenkte Per.
Navn
Det er vanlig å bruke anførselstegn ved navn på bøker, sanger, filmer, dikt, båter og lignende. Bruk
gjerne anførselstegn når de gjør meningen klarere.
Eksempler:
Skille ut ord og uttrykk
Anførselstegn kan vi bruke til å skille ut ord og uttrykk som er utenom det vanlige, som vi ikke går god for selv, eller som vi bruker
ironisk eller med forbehold.
Eksempler:
-
Selv om han slapp inn 16 mål i kampen, så han fremdeles på seg selv som «eksperten».
Fruktsalaten var «øye» god!
Replikker – rekkefølge av tegn
Mellom anførselstegnene skal det ikke stå andre tegn enn dem som hører til i den ordrett gjengitte teksten. Dette betyr at kommaet ofte kommer etter anførselstegn. Se siden Rekkefølge av tegn.
Eksempler:
Flere anførselstegn
Inne i ytringer som står i anførselstegn, bruker vi opphøyde kommaer eller apostrofer når det er behov for flere anførselstegn.
Eksempel:
Replikkstrek
Vi kan benytte tankestrek/replikkstrek i stedet for anførselstegn ved direkte tale. Den skal ha ett mellomrom mellom seg og teksten som kommer etter.
Eksempel:
Anførselstegn eller replikkstrek?
Når du gjengir noe ordrett fra skriftlige kilder, er du nødt til å bruke anførselstegn (f.eks. «…» eller “…”).
-
I intervju og skjønnlitterære tekster kan du bruke replikkstrek.
-
Mange aviser bruker anførselstegn ved ordrett gjengivelse av utsagn, men replikkstrek når
ordlyden er bearbeidet av journalisten.