Vi bruker bindestreken i sammensatte ord, og i noen tilfeller kan vi bruke den for å lette lesinga.
Ved linjeskift
Vi kan bruke bindestrek til å dele opp ord ved linjeskift.
Les mer om orddeling.
Eksempler:
-
sinna-tagg
-
oste-klokke
-
sykkel-styre
-
natt-tog
Tall og bokstaver
Vi bruker bindestrek i ord som inneholder både tall og bokstaver.
Eksempler:
-
15-åring
-
800-tallet
-
4-kantet
-
3.-klassing
-
TV 2-sending
-
3-roms
Forkortinger og sammensetningsledd
Vi bruker bindestrek ved forkortinger og der det er naturlig å skille sammensetningsledd.
Eksempler:
-
u-land
-
ikke-røyker
-
e-post
-
ski-VM
-
Sp-leder
Ord i kjede
Vi bruker bindestrek når flere ord står i en kjede.
Eksempler:
-
munn-til-munn-metoden
-
tur-retur-billett
-
berg-og-dalbane
Geografiske navn
En del geografiske navn skriver vi med bindestrek.
Eksempler:
-
Nord-Europa
-
New-Zealand
-
Nord-Norge
Geografiske og andre navn der førsteleddet selv er et egennavn, skal ikke ha bindestrek.
Eksempler:
-
Oslofjorden
-
Ekofiskfeltet
Tre like konsonanter
Der tre like konsonanter støter sammen, kan vi bruke bindestrek eller sløyfe den ene konsonanten.
Eksempel:
Felles ledd
Når to uttrykk har ett felles ledd, skriver vi det gjerne bare én gang.
Eksempler:
-
søn- og helligdager
-
hjerte- og karsykdommer
Lette forståelsen
Vi kan bruke bindestrek for å lette forståelsen av et ord.
Eksempel:
Forledd i dato
Når vi skriver forleddet i en dato med siffer, skal det stå bindestrek. Slik er det også dersom forleddet er en forkortet måleenhet. Men når vi i slike tilfeller skriver tallet med bokstaver, skal vi sløyfe bindestreken.
Eksempler:
-
60 km-sone
-
60-kilometersone
-
17. mai-tale
-
syttendemaitale
-
sekstikilometersone